Informasjon om dødsfall og begravelser
Utarbeidet av Truls Glesne, kirkeverge i Songdalen.
Hva skjer etter et dødsfall i familien?
Slik går du frem
Når en av de nærmeste dør
Når en av de nærmeste dør, er det mange praktiske spørsmål som dukker opp. Hvem skal kontaktes? Hvem har ansvaret for å melde ifra – og til hvem? Hvilket ansvar ligger på familien? Hvem i familien skal ta ansvaret? Hvilken rolle har begravelsesbyrået? Hvilken rolle har presten? Hvordan skal kontakten med kirkevergen og kirkegården være? Hvem tar avgjørelse når det gjelder tid og sted for gravferden? Hvordan planlegges seremonien? Skal det velges begravelse eller bisettelse, og hva innebærer forskjellen? Hva må det betales for, og hva er gratis? Hvem skal betale? Hva med gravminne? Hva er det å være fester?
Svaret på disse og andre spørsmål finner du i denne orienteringen. Den er ment som en hjelp til pårørende, slik at de kan vite at de ærer den avdøde på best mulig måte og føler seg trygge i alle de praktiske gjøremålene som nødvendigvis oppstår og må tas hånd om; midt i sorgen.
Hva skjer først?
Dersom et dødsfall skjer på institusjon, finnes det betjening som hjelper til rette med å melde fra til riktige instanser (lege, politi, og begravelsesbyrå). Dersom dødsfallet skjer ved en ulykke, vil politiets og hjelpemannskapenes rutiner følges. Skjer dødsfallet i hjemmet eller i annen privat sammenheng, skal det alltid tilkalles lege. Legen utsteder en dødsattest, der det bekreftes at vedkommende faktisk er død og hva dødsårsaken var.
Hvem gjør hva?
Det er nærmeste pårørende som tar ansvar for det som så skjer. Noe av det første som må avklares, er derfor hvem som skal være ”ansvarlig for gravferden”. Dette er en viktig person, fordi vedkommende tar avgjørelsene i de viktigste spørsmålene som har med avdødes ferd mot det siste hvilested. Gravferdsloven (§9) foreskriver i hvilken rekkefølge nærmeste familie kan ta ansvar for den som er død og tilrettelegge for seremoni og gravlegging. Dette er: ektefelle, barn (ikke nødvendigvis i aldersrekkefølge), foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Den ansvarlige må være over 18 år. Dersom det er uenighet mellom familiemedlemmer (med lik rett) om hvem som skal forestå begravelsen, tar kommunen (ved rådmannen) den endelige avgjørelsen. Dersom det skulle skje at ingen kan ta ansvar for gravferden (eksempelvis at det ikke finnes nære gjenlevende familiemedlemmer), må kommunen besørge denne. Kommunen kan da kreve utgiftene dekke av dødsboet.
Hvilken rolle har begravelsesbyrået?
Begravelsesbyrået er et privat foretak som har som målsetning å bistå de pårørende i deres arbeid med å gi avdøde en verdig gravferd, og følge opp formaliteter knyttet til dødsfallet. Byrået kontaktes normalt umiddelbart etter at dødsfallet er inntrådt, og stiller opp til samtale for å gå gjennom alle formaliteter og drøfte praktiske forhold rundt seremonien. Vanligvis har begravelsesbyrået på forhånd hatt kontakt med prestens/kirkevergens kontor med tanke på når begravelsen kan foregå. Begravelsesbyrået noterer opp de vesentligste opplysninger om den som er død; navn, adresse, fødselsdata, nærmeste pårørende/ansvarlig for gravferden, ønsket tid for gravlegging, hvor avdøde ønskes gravlagt, om det skal være begravelse eller bisettelse med kremasjon, om det skal søkes om tillatelse til askespredning, om det ønskes kirkelig medvirkning til begravelsen, om det ønskes medvirkning fra annet tros- eller livssynssamfunn. I samtalen drøftes det også enkelte detaljer knyttet til selve seremonien; hvilke sanger som skal synges, om det skal innhentes eksterne musikalske krefter (solosang eller –spill). Også valg av grav (om en ny grav eller en festet grav skal benyttes) – eller ønske om gravstedets beliggenhet blir gjerne meldt her.
Begravelsesbyrået melder så de aktuelle opplysningene videre til følgende instanser:
- Lensmannskontoret, som utsteder formell dødsmelding.
- Kirkevergens kontor i Songdalen, (Menighetskontoret).
- Det tros- eller livssamfunn som familien ønsker bistand fra i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av seremonien. I Songdalen er dette vanligvis Den norske kirke, men bistand fra Human-Etisk Forbund og fra frikirkelige menigheter forekommer også.
Hvem fastsetter tidspunktet for gravferdsseremonien?
En begravelse skal etter gravferdsloven foregå innen åtte dager (§12), og det er Songdalen kirkelige fellesråd ved kirkevergen som tar avgjørelse når det gjelder tidspunktet. Men dette skjer på bakgrunn av den kontakt begravelsesbyrået har med de pårørende. I Songdalen opereres det med tre unntak fra denne såkalte ”åttedagersfristen”: Dersom nærmeste pårørende ikke makter å komme hjem fra utlandet (grunnet rutetider eller manglende kommunikasjonsmidler) eller dersom en av de nærmeste pårørende er i en livsviktig situasjon, der gjøremål ikke kan forskyves (forberedt operasjon, eksamen osv). Bekvemmelighetsgrunner, som ukedag/ukeslutt, avbrutt ferie eller omkostninger generelt, vurderes ikke som tilstrekkelig til å fravike lovens tidsfrist.
Dersom avdøde blir kremert, skal gravlegging (urnenedsettelse) skje innen seks måneder etter dødsfallet.
Besøk av prest eller annen ansvarlig for seremonien
Etter at kirkevergens kontor har fått melding om dødsfallet, samt ønske om tidspunkt og evt betjening, kontaktes den ansvarlige for gravferden av presten; eller av den som skal forrette begravelsen, dersom det dreier seg om et annet tros- eller livssynssamfunn. I sørgesamtalen bearbeides dødsfallet, man snakker om minneordene over avdøde - og om andre forhold som gjelder selve seremonien.
Hvor kan gravferdsseremonien foregå?
Gravferdsseremonier kan i prinsippet foregå hvor som helst det blir gitt tillatelse til det, bare det skjer i sømmelige former. Det aller minst omfattende er at all seremoni foregår ute på kirkegården. Dette skjer sjelden, selv om også dette er en fullverdig gravferdsseremoni. Tidligere foregikk gravferdsseremoniene fra de private hjem. I Songdalen brukes kirkene til gravferdsseremoni. Svært få seremonier foregår andre steder.
Kostnader
Å ta hånd om en avdød, fra dødsfallet til vedkommende er gravlagt, innebærer en kostnad også økonomisk. I prinsippet kan en familie velge å ta det hele og fulle ansvaret for den avdøde selv, stelle vedkommende, klargjøre for gravlegging, ta kontakt med kirkevergens kontor og følge opp alle formaliteter i forhold til andre myndigheter; uten begravelsesbyrå involvert. Men i praksis viser det seg at det er så mye å gjøre i forbindelse med dødsfall og begravelse at de fleste benytter seg av de tjenester begravelsesbyråene kan yte. Da betales det også for disse tjenestene etter de takster begravelsesbyråene opererer med.
Den kirkelige medvirkningen til seremonien, samt arbeidet på kirkegården, betales det ikke for, så fremt avdøde hadde bosted i Songdalen kommune og var medlem i Den norske kirke. Alle innbyggere i Songdalen kommune får imidlertid gratis kirkegårdsstell på kirkegårdene i forbindelse med dødsfallet. Andre tros- og livssynssamfunn får statlig støtte til sin virksomhet (gravferdsseremonier inklusive), og disse følger på tilsvarende eller annen måte opp sine medlemmer og andre som ønsker deres medvirkning ved gravferden.
Kostnader til kremasjon og/eller askespredning påhviler pårørende; mens urnenedsettelsene etter kremasjon er gratis for dem som hadde bosted i Songdalen kommune.
Valg og feste av grav
Et av de første spørsmålene som må avklares, er hvor i kommunen den avdøde skal begraves. Normalt skjer dette der vedkommende hadde bosted (Finsland eller Greipstad). Da kan man enten ta i bruk en ny grav, eller man kan benytte en grav som er festet fra før. Det er to typer festede graver. Det ene er grav som er festet ved siden av en annen grav (eksempelvis at én ektefelle er gravlagt for noen år siden, og det er reservert en grav ved siden av for den andre ektefellen). Det andre er at en festet grav har vært ubrukt i over 20 år. Da kan den benyttes til en ny gravlegging. Det er den som er formell fester av en grav som tar avgjørelsen om en grav benyttes eller ikke, og tillatelsen bør gis skriftlig til kirkevergekontoret. Er det avdøde selv som var fester, er saken normalt avklart – da er graven reservert for ham/henne. Alle som dør og blir gravlagt i Songdalen kommune har krav på fri grav i tyve år. Deretter kan graven festes i ti år av gangen.
Hvem skal være fester av graven?
Det skal alltid være en fester av graven, og festeren må være en person (altså ikke en institusjon eller en familie i fellesskap). Festeren er en juridisk person som kirkevergens kontor forholder seg til når det gjelder gravens bruk og vedlikehold. De pårørende må seg i mellom avklare hvem som skal være fester, på linje med andre spørsmål som avklares i forbindelse med dødsfall og evt arv. Ved evt uenighet innen familien om hvem som skal være fester, tar kommunen (ved rådmannen) endelig beslutning.
Hva er festeavgiften og hvor lenge kan graven festes?
Festeavgiften er fastsatt av kommunestyret. Den er ikke indeksregulert, men justeres av og til, siste gang med virkning fra 01.01.2011. Prisen er nå kr.75.- pr år pr grav, og det betales for 10 år av gangen. En grav kan i Songdalen kommune festes i til sammen 60 år. Etter den tid kan det søkes om å feste graven for ytterligere ti år av gangen.
Graven - etter seremonien
Når en begravelse er over, blir graven fylt igjen av kirkegårdsbetjeningen, og kranser og blomster lagt oppå graven. Slik blir graven liggende noen dager, inntil kranser og blomster begynner å visne. Da er det familien som har ansvaret for at kranser og blomster blir fjernet. Ligger de lenge og er blitt stygge, fjernes de av kirkegårdsbetjeningen. Kirkegårdsbetjeningen markerer også midlertidig med navn på graven (trekors med navn) hvem som er lagt i den, inntil gravminne (igjen) blir oppsatt på graven.
Kremasjon og urnenedsettelse
Der det velges kremasjon, avsluttes gravferdsseremonien i seremonilokalet; og kisten fraktes til Kristiansand der avdøde blir kremert. Etter en tid blir urnen med asken etter avdøde brakt tilbake til Songdalen og levert kirkevergens kontor. Der oppbevares den forsvarlig mens den ansvarlige for gravferden blir kontaktet med tanke på urnenedsettelse. Det blir så avtalt tid og sted for urnenedsettelsen, der de nærmeste gjerne er til stede. Det er kirkevergen som sammen med pårørende som normalt foretar urnenedsettelsen ved en enkel høytidelighet. Det skal alltid være minimum to personer tilstede ved en urnenedsettelse.
Gravminnet
Det er anledning til å sette opp gravminne på graven (evt oppdatere gravminnet med nytt navn). Gravminne bestilles hos et steinhoggerfirma, som kan ta seg av inngravering og montering. Det er forskjellige regler for gravminnenes dimensjoner på kirkegårdene i Songdalen kommune, regler som steinhoggerfirmaene er godt kjent med. Alle gravminner må imidlertid godkjennes for oppsetting av kirkevergen før oppmåling og utsetting kan foretas. På urnegraver kan gravminner settes opp umiddelbart etter gravlegging.
Vedlikehold av graven
Den som er fester av en grav, har ansvaret for at denne graven blir holdt i hevd. Det er altså anledning til å montere gravminne på graven, noe de aller fleste gjør. Graven skal være stelt og i orden; gravminnet være stødig, teksten lesbar osv. Om festeren faktisk steller graven selv, er opp til ham/henne. På tillatelse fra festeren kan hvem som helst stelle graven. Det fins også private som påtar seg stell av graver mot betaling. En annen ordning er at det avsettes penger på et fond til gravstell for en lengre periode, f. eks. 20 år, som kirkevergen er ansvarlig for.
Registrering
Kirkevergen i Songdalen fører register over alle som blir gravlagt på kirkegårdene i Songdalen, enten det er i kiste eller i urne. Og det føres register over festere av graver i kommunen. I tillegg fører menighetskontoret register over alle seremonier som foregår i regi av Den norske kirke. Tilsvarende register føres også i andre tros- og livssynssamfunn. Registrene er ikke allment tilgjengelige grunnet personopplysninger som er unntatt offentlighet. Men opplyninger om hvor navngitte personer er gravlagt, vil man normalt kunne få ved henvendelse til kirkevergens kontor. Årlig blir antall gravlegginger og seremonier meldt til sentrale myndigheter og Statistisk Sentralbyrå, til bruk i offentlige statistikker.
Denne informasjonen er utarbeidet på bakgrunn av Gravferdsloven av 1996, forskriftene til denne loven, kirkegårdsvedtektene for Songdalen og de lokale rutinene i Songdalen. Utfyllende opplysninger kan fås ved henvendelse til kirkevergens kontor (38 18 33 80) på Menighetskontoret, epost:truls.glesne@songdalen.online.no. Det er også anledning til å stille spørsmål og komme med problemstillinger som kan besvares (bedre) i en senere utgave av denne orienteringen.