Kvinnene i Woman's Union er blant Misjonsalliansens samarbeidspartnere. 
Griseoppdrett er populært på landsbygda.Greipstad menighet har inngått en 3 års avtale med misjonsalliansen om å gi økonomisk hjelp gjennom mikrofinansordning til fattige kvinner i Vietnam. Menigheten har inngått avtale om å sende kr. 15.000,- pr. år i 3 år fra 2010.
I Vietnam gir Misjonsalliansen lån til fattige kvinnegrupper. Disse kan ikke stille sikkerhet for lånet i eiendom eller bolig, men garanterer for hverandre og påtar seg et kollektivt ansvar for tilbakebetalingen.
Hver gruppe består av ti kvinner og er tilknyttet et senter med tre grupper i hvert senter. Sentrene arrangerer møter en gang i måneden, der blant annet tilbakebetalingen blir registrert. Det gir også kvinnene anledning til å dele erfaringer og motta informasjon om viktige helsetema, økonomi, nyheter fra myndighetene og lignende.
Lånetakerne gjør hovedsaklig investeringene innen jordbruk og husdyrhold; for eksempel grise-, fjærkre- eller fiskeoppdrett. Noen kvinner driver også med fruktdyrking eller er involvert i handel og håndverk. 99,98% av lånene blir tilbakebetalt.
En viktig del av prosjektet er å øke kompetansen til kvinnene som driver prosjektet Dette gjøres ved å arrangere kurs og studieturer og ved å følge opp prosjektet.
Mikrokredittarbeidet i Vietnam, er et samarbeid mellom Misjonsalliansen og den lokale organisasjonen Women's Union, som kjemper for kvinners rettigheter og posisjoner i landet.
Målet er at fattige mennesker selv skal ta initiativ og ansvar for å øke sine egne inntekter, og forbedre livssituasjonen for seg og sin familie.
Misjonærene forteller at kvinnene i Mekongodetaet er dyktige til å realisere sine foretningsideer. Lånene de mottar er en viktig start på veien ut av fattigdommen og gir dem muligheten til å brødfø seg selv og sin familie.
Et eksempel på en slik kvinne er Quan Kim Phan. Hun har tatt opp 2 lån gjennom Misjonsalliansens lånefond. Det første lånet var på 500 kr., det andre på 1.200 kroner. Hun startet kafedrift utenfor huset sitt. På enkle plastikk stoler og under stråtak kan landsbybeboerene slå av en prat mens de drikker brus eller kaffe. Foruten kafedriften har også Quan plantet ananas og flettet flotte tepper av den sterke gressorten som gror i området. For Quan var det viktig å kunne jobbe fra hjemmet sitt da hun må passe på sin multihandikappede sønn på 21 år. Han klarer seg ikke alene, og med kafedrift, teppeproduksjon og ananasplantene klarer hun også omsorgsoppgavene for sønnen. Morens største drøm er å få tjent nok penger slik at hun kan forbedre huset de bor i. Drømmen er murgulv og ordentlige vegger. På den måten er de ikke så utsatt når regntiden kommer. Hun har stor tro på at hun skal få til dette. Hun satser på å få tatt opp nok et lån for å utvide den lille bedriften sin.
Jeg vil støtte dette arbeidet!