Ønsker ikke robotfjøs

Vi har besøkt en aserbajdsjansk gård som Normisjon bruker til å demonstrere landbruksløsninger for lokale bønder. Bonden på gården har planer om en melkemaskin. Men noe robotfjøs drømmer han ikke om.

 Ved første øyekast er det ikke lett å se at gården til Shahin Aliyev blir brukt som demonstrasjonsgård.  Her er det verken store driftsbygninger eller fancy tekniske løsninger. Tvert imot, det risler i vann fra en kran på gårdsplassen og høyet er lagret under blå plast i mangel av en låve. Men dette er en av fem gårder i Genja distriktet som brukes på en spesiell måte.
   - Det er umulig å implementere landbruksløsningene hos alle. Derfor har vi demonstrasjonsgårder slik som denne som vi kan ta med bønder til  for å vise fram jordbruks- og husdyrsprosesser, forklarer Fagan Agayev, leder for jordbruksprogrammet drevet av Norwegian Humanitarian Enterprise (NHE).

Fra uthus til fjøs
Bonden selv tar imot oss i nystrøket skjorte som skikken er på bygda her.  
 - Velkommen! sier Shahin Aliyev og gir meg smilende et håndtrykk.
Han eier gården sammen med to andre familier og den daglige driften er to av familiene sammen om. De investerer selv femti prosent av  beløpet for utbedringer av gården og så skyter NHE inn den andre halvparten i form av et rentefritt lån. 
   Her på gården er det gjort mange forandringer de siste årene. Vi starter befaringen i et mørkt lite uthus med jordgulv. Det var fjøset inntil 2005.
   - Først så utvidet jeg fjøset litt, så forbedret jeg det og i dag har jeg nytt fjøs, sier Shahin. 
   I det nye sementgrå fjøset er det reint og fint. Det er svalt for dyra, fjøset har ingen vinduer nå på høsten, bare åpne luker i veggen. - Vi setter inn lemmer om vinteren, forklarer Shahin.
   - Hva betyr dette nye fjøset for dere?
   - Det gjør arbeidet fysisk mye lettere for oss.
   Han har fortsatt planer om utvidelse; et eget oksefjøs, vanningssystemer for fjøsene og en melkemaskin. Foreløpig gjøres melking og renhold på gamlemåten; med håndkraft.
 

    

 

Fjøset ser kanskje ikke så fint ut etter norsk standard, men denne gården blir likevel brukt som demonstrasjonsgård.

Tilbake til bygda
Shahin byr på te i glass og syltetøy. 
   - Jeg har bodd på gården her hele mitt liv. Da far døde var jeg elleve år. Da måtte vi leve av  å selge frukt fra hagen. Jeg forlot landsbygda en stund og drev med annet arbeid. Så kjøpte jeg en ku og kom i kontakt med NHE og det har det blitt mange nye ideer og prosjekter av, det førte meg tilbake til landbruket, sier Shahin.
   Han har jobbet med NHE siden 2003.
   - Jeg hadde en ku og hørte om insemineringsprosjektet med gener fra norsk fe og ville prøve det. Jeg så at kua og kalven var frisk og derfor ønsket jeg å fortsette samarbeidet.
   I dag jobber Shahin sakte men sikkert med å bygge opp gården.
   - Jeg har ikke nok penger til å bygge nytt overalt, vi utvider litt etter litt. Hvert år har vi økt besetningen med en ku. Jeg står og ser på de gamle husene og hver gang tenker jeg; det der er for lite.

Høster av norske erfaringer
   - Hva synes du om å jobbe med NHE?
   - Jeg er en person som liker å jobbe med noe nytt. Hvis dere som har mange kontakter ute i verden foreslår noe nytt så er jeg interessert i å prøve det.  Bønder i Norge har brukt kanskje 20- 30 år på å utvikle ting i landbruket og vi kan høste av deres erfaringer og gjøre det på mye kortere tid, sier han.
   Jeg forklarer at vi er her for å fortelle norske støttespillere litt om hva som faktisk skjer ute i prosjektene våre.
   - Ja, sier han. 
   – Det er klart det betyr noe for NHE å vise fram prosjektene sine. Men vi føler ansvar for arbeidet vi gjør. Og hvis folk i Norge følger med på det vi gjør, så betyr det at de er opptatt av vårt arbeid, opptatt av resultatene vi får til her og da føler vi ansvar for å gjøre ting best mulig.

Fra gammelt av
Det er en behagelig kveldsvind ute og klesvasken løfter seg rolig på en ståltråd som er spent opp som klessnor.
- Det nyeste i Norge nå er robotfjøs. Kjenner du til dette? spør jeg. 
 NHEs programleder flytter litt nervøst på seg når praten dreier til nye norske fjøs .Men bonden bare smiler.
 Det har alltid vært sånn fra gammelt av, har det ikke? Folk vil jobbe mindre og tjene mer, sier han. 
- Drømmer du om å få et sånt fjøs her?
- Nei,  strømmen her hos oss er ustabil. Og vi kan ikke hoppe over utviklingen. Min drøm er å være blant de første til å gjøre nye ting her hvor jeg bor.
 

- Bønder i Norge har brukt kanskje 20- 30 år på å utvikle ting i landbruket og vi kan høste av deres erfaringer og gjøre det på mye kortere tid, sier bonden på Normisjons demonstrasjonsgård.

 

        

Sauer                                           Biltur

 

Les mer på     www.normisjon.no og

http://www.normisjon.no/index.php?kat_id=352&p_id=8